Jeg ble i går kontaktet av en journalist fra en større mediebedrift. Hun ønsket å intervjue meg, på bakgrunn av at hun hadde hørt om mitt “Stygg tegning”-prosjekt.
Dette intervjuet kommer ikke på trykk, enten grunnet at dette ikke virket interessant allikavel, eller rett og slett fordi jeg ikke kan å snakke for meg. I hvert fall ikke over telefon med en fremmed.

På grunn av dette har jeg valgt å ta saken i egne hender, og rett og slett intervjue meg selv, for jeg har jo særdeles stor interesse i dette prosjektet!

Vil du lese litt mer om selve prosjektet og se tegningene mine fantastiske støttespillere har kjøpt? Stikk innom linken her da, vel!

Tusen takk for at jeg fikk komme hit til deg og kjøre et lite intervju! Og tusen takk for at jeg fikk låne kontorstolen.

– Åh, det skulle bare mangle! Det er ikke så god plass her, så jeg tenkte det var mer naturlig at jeg satt meg i senga. Også kunne jeg jo da lettere bare gjemme alt rotet i hjørnet, under dyna.

Jeg er jo, som du vet, her på grunn av ditt nyeste kunstprosjekt! Jeg leste om det i en av Facebook-postene dine, og tenkte “dette må flere få med seg!”.

Wow, tusen takk! Det er alltid kjekt å høre at det man gjør faller i smak og vekker oppmerksomhet der ute!

Er dette et prosjekt du har tenkt på lenge?

– Faktisk, ja! Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ser ofte etter enkle utveier for å tjene litt raske penger, og har i lengre tid lurt på om jeg bare skal begynne å selge kjappe, ujålete tegninger for litt mindre summer av penger.

Ja, for du selger de ganske billig?

– Det kommer jo såklart ann på øyet som ser, men jeg har gitt kundene mine muligheten til å velge selv hva de ønsker å betale for jobben. Så om de ønsker å hjelpe meg, men ikke har allverdens å rutte med selv, så kan de kanskje rive i en 50-lapp for sitt eget lille kunstverk. Og i verste fall kan de kjøpe en tisselur for en 20er!

En tisselur?!

– Haha, ja! Jeg ville tilby noe ekstra billig, og da måtte det jo være noe håndfast (unnskyld uttrykket) for å skille dette produktet fra resten. Også måtte det jo være noe spesielt over det, jeg kunne ikke akkurat tilby å tegne tekopper. Og vil du ha noe mer feminint og flott (i den grad jeg kan tilby flott, da), så kan man jo betale litt ekstra for de flotte formene.

Hvordan føler du dette prosjektet er blitt mottatt?

– Jeg har fått mye god respons, og selv folk jeg ikke kjenner har gitt uttrykk for at dette er et morsomt konsept. Det er også veldig kjekt å høre fra de i samme bransje som meg at selv mine stygge tegninger har en artig strek og et gjenkjennbart utseende. Jeg vil jo veldig gjerne finne min egen stil illustrativt, og har nok ikke tålmodighet til å lage noe mer detaljert og finpusset enn hva jeg selger via dette prosjektet.

Har du solgt mange tegninger, da?

– Langt flere enn jeg hadde forventet, faktisk! Jeg har jo stått på en del for å fremme dette prosjektet, men jeg ser jo tydelig at interessen fra publikum dabber av – i likhet med min stå-på-vilje. Jeg har langt igjen før jeg når målet.

Men du legger ikke prosjektet på hylla helt enda?

– Nei, absolutt ikke! Akkurat nå får jeg egentlig ikke gjort så mye annet sånn designmessig, og det er jo alltid så utrolig gøy når det kommer inn bestillinger, og spesielt med de bestillingene hvor kunden faktisk vet hva de vil ha! Har du sett samurai-kenguruen?! Jeg ville aldri kommet på å lage noe sånt på egenhånd!

Så katten i undertøy var også spesialbestilt?

– Katten, ja. Undertøyet, veeel. Da jeg fant ut at det var en flott dame som skulle illustreres, tenkte jeg at det var på sin plass å gi henne noe snertent å kle seg i. Samt nuggets, hvilken katt fortjener vel ikke nuggets?

Til slutt – the million dollar question. Har dette kreative prosjektet hjulpet på humøret?

– Jeg har absolutt fått mer meningsfylte dager, og det har vært utrolig kjekt å ha noe å fokusere på, men jeg må beklagelig nok si at depresjonen er like sterk, og jeg senest i dag ble truffet av et angstanfall.