Ensom på 17. mai

I min snart tre år lange karriere som pizzabaker, har jeg nå jobba hver eneste 17. mai, og det er jeg utrolig takknemlig for. Altså, enhver sunnmøring ville vært dum om de takka nei til å få dobbelt betalt en hel arbeidsdag.

Det å gå glipp av selve feiringa av nasjonaldagen vår har ikke vært noe problem tidligere, og jeg hadde ikke forventa at det skulle være det nå heller, men det var det.

Siden 17. mai i fjor, da jeg allerede visste at jeg skulle flytte hit til Oslo for å gå skole, har jeg hatt ett sosialt mål. Kun ett. Å bli invitert til eller føle meg komfortabel nok til å invitere til champagnefrokost. Mitt eneste mål. Og det skjedde ikke. Jeg takka ja til å jobbe for lenge siden, så jeg hadde sånn sett ikke hatt mulighet til å dra om jeg ble invitert, men det var ikke noe jeg fortalte til folk. Det er jo tanken som teller, tross alt.

For å få morgenen til å gå, starta jeg dagen på treningssenteret. Sykt digg at det var så få der, og at jeg slapp å føle meg beglodd. Utenfor vinduet gikk det folk i diverse flotte bunader, fine dresser og søte kjoler. Med på slep hadde de bobler og mat, og det var tydelig hvor de var på vei. Det var her jeg begynte å slite, men jeg kjempa meg gjennom det. Jeg prøvde, i alle fall. På Snapchat hagla det inn bilder og videoer av glade folk, i flokker med andre glade folk, og alt gjorde bare mer og mer vondt.

Kort fortalt så gikk jeg fra senteret og hjem med ansiktet gjemt bak skjerfet mitt. Jeg grein.

Og det har jeg egentlig gjort av og på i hele dag. Jeg har hatt gråten i halsen på jobb. Prøvd å overse det, men selv der var jeg alene. Stort sett.

Jeg unner alle å være sosial, og le og kose seg. 100%! Jeg har bare aldri før lagt merke til hvor utrolig sosial alle blir på 17.-mai. Jeg har sett folk kose seg med familien sin, kjærestene sine, vennene sine. Vennene mine. Jeg har sett kolleger av meg hjemme i Ålesund og her i Oslo kose seg glugg, og selv om det gjør meg personlig vondt, så blir jeg så glad på deres vegne.

Jeg aner ikke hva jeg ønsker å få ut av dette innlegget. Jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg – for det er det ikke. Jeg vet jeg har folk rundt meg som bryr seg om meg, og jeg bryr meg så ekstremt om de jeg har rundt meg. Jeg bare trengte å få det ut, for det har spist meg opp innvendig i så mange timer nå.

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper dere har hatt en fin dag ♡

å endelig finne motivasjonen til å trene

Jeg vil på forhånd beklage for eventuelle skrivefeil og dårlige formuleringer. Kroppen og hodet er dritsliten idag.

Funny thing. Sist jeg begynte å skrive et blogginnlegg var 19. februar. Dette innlegget bar tittelen «Når lysten er større enn viljen». Dette innlegget skulle handle om det faktum at jeg har lyst til å trene, jeg har lyst til å bli sprek, jeg har lyst til å bli sykt digg – men at jeg ikke fikk meg til å gjøre det. Medlemskap på treningssenter, nok fritid og fungerende armer og bein var liksom ikke nok.

Men så skjedde det noe. To dager etter at jeg begynte på dette innlegget dro jeg hjem til Ålesund på vinterferie. Der steg jeg opp på en baderomsvekt for første gang på lang tid, og fant ut at på nøyaktig ett år hadde jeg gått opp over 10 kg. Det vil si at siden jeg i 2013 startet jakten på den mye omtalte «sommerkroppen 2017» (4 år på å bli fit var et realistisk mål for meg) har jeg gått ned 15 kg og opp igjen 11 kg.
IMG_2055 2
Shoutout til Fitbit som kjører 2015 to år på rad. Hadde ganske bra, jevn nedgang, helt til jeg slutta å snuse og tydeligvis este ut som en ballong.

Dette slaget i (den tydeligvis skikkelig fluffye) magen fikk meg vel til å ta meg sammen*. Så langt, i det minste. Hele mars kom og gikk uten at jeg drakk brus, spiste godteri eller snacks, og jeg holdt meg også unna kaker og kjeks. Alle som kjenner meg vet hvor stor del av min «daglige kost» dette er. Burde kanskje også nevne at jeg ble syk, og i løpet av den uka spiste jeg to hele loff, tre pizzaer og drakk fire kopper kakao med over en hel boks ferdig-krem. Jeg har også prøvd å spise fornuftig mat, men har ikke begrensa hva jeg kan spise til middag. Jeg har et ganske spesielt forhold til mat, og føler at om jeg hadde begrensa den «normale maten» (altså ikke godteri ogsånt) ville jeg lett ende opp med en eller annen form eller grad for spiseforstyrrelser. Jeg velger lett å ikke spise.
Uten navn 4
Jeg har også trent ganske regelmessig. Så ofte jeg kan, faktisk. Jeg har tilogmed trent tidlig på morgenen når jeg både har skole og jobb samme dag. Det er en triumf, altså, det må jeg påstå. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer utholden, og jeg ser på økningen på vektene at jeg også blir sterkere. Det går kanskje ikke så fort, men det går fremover. I går tok jeg for førte gang knebøy med stang (det vil si 20 kg, i fall noen ikke vet det), og i dag sliter jeg med å gå, haha.
Uten navn 5
Jeg har endt opp med et fryktelig stort pengeforbruk på klesvask, da, så om noen vil sponse meg med treningsklær (*sier hun, mens dådyrblikket blafrer mot Aim’n*), så jeg kan fylle opp vaskemaskinen istedet for å vaske halve maskiner, så er jeg game, as. Få det på, som ungdommen sier.

Noe av det som kanskje motiverer meg mest er treningsboka mi, og det faktum at jeg kan markere at jeg har fullført treningen min. Her planlegger jeg cardio-øktene på forhånd (bruker en fantastisk app som heter Aaptiv som gir meg cardioprogrammer som er skikkelig artige), og så noterer jeg ned styrketreningen jeg har gjort med min PT og venn Malene (Target Fitness). Disse har forskjellig vanskelighetsgrad (disse er forhåndsvalgt på Aaptiv, mens jeg setter de på styrketreninga ettersom hvordan jeg selv taklet øvelsene) som jeg merker med forskjellige farger, og hver av disse fargene blir merka av på månedsoversikta og på årsoversikta (sistnevnte er kun fra slutten av februar). Merkelig forklart, men artig opplegg for min del.
Uten navn 6
Ja, jeg tok feil gultusj en gang. Jeg vurderte å lage en ny bok.

Jeg er spent på hvor lenge jeg klarer å opprettholde dette, og jeg er skikkelig nervøs for å dra hjem i mai og ta steget opp på den vekta igjen. Jeg har så lyst til å få til det her. Jeg har hatt så utrolig shitty kroppsbilde i så mange år nå, og det påvirker meg på så mange plan at det nesten er litt flaut. Det skal dog sies at jeg både ser og føler forskjellen allerede, og det føles så utrolig deilig.

sign

* det kan kanskje også ha noe å gjøre med at jeg prøvde å sjekke opp en fyr med skikkelig bra, trent kropp. neida. joda. såklart, men jeg ga opp fyren.

10 grunner til at vi ikke matcher på tinder

Dette innlegget ble opprinnelig postet 26. juni 2015

Alle ilustrasjonene i dette innlegget er laget av meg. Og selv om jeg vet at de er fantastiske, ville jeg satt pris på at de ikke ble stilt ut på museum. På forhånd takk.

Jeg er egentlig litt usikker på hva jeg gjør på Tinder, og hva det generelle poenget med Tinder er. Jeg er ikke ute etter et ligg, noe jeg føler de fleste på Tinder er. Jeg er vel ute etter en kjæreste, men det har jeg ingen forventning av å finne der. Jeg har fått et par gode venner, da, og det er jo hyggelig!

Jeg tror jeg bruker Tinder av ren nyskjerrighet nå, og kanskje også som en måte å få bukt med all min irritasjon (jeg irriterer meg lett og vil få det ut på måter hvor det ikke går ut over folk – jeg har faktisk noen facebookvenner som har ekstremt irriterende oppdateringer, men jeg lar de være kun for å kunne irritere meg over de).

Denne listen er over ting som plager meg på Tinder. Som nevnt er jeg lett å irritere, så det er nok mange av disse punktene som kun gjelder meg.

Disclaimer: Jeg har aldri vært overfladisk, men er nok det på Tinder. Jeg har alltid ment at personligheten er det viktigste med folk, og kunne aldri vært med en rålekker fyr med råtten personlighet. Tenkte det var greit å nevne da noe av dette kan virke i overkant overfladisk.

1. Du er anonym
tinder anonym

Du har ingen bilder og ingen tekst. Hvorfor i alle dager skulle jeg være fristet til å matche med deg? Og hvorfor har du i det heletatt en profil på Tinder?

2. Alle bildene av ansiktet ditt er tildekt
tinder tildekt

Du har solbriller/skibriller på alle bildene. Sannsynligvis har du splittet sjelen din i åtte biter, og har spaltede, røde øyne som Voldemort.

3. Du er på fjelltur på alle bildene dine
tinder fjell

Altså, det er kjempeflott at du er aktiv! Men når du bare har uklare bilder fra langt unna, fordi du er på fjelltur/skitur, så ser jeg ikke hvordan du ser ut. Dessuten trenger jeg noen jeg bare kan ligge og se på Netflix med, selv om jeg også kan sette pris på å bli dratt med på en tur i ny og ne.

4. Du poserer med døde elger
tinder elg

Eller andre dyr du nettopp har skutt. Jeg skal ikke legge meg så mye borti hvor OK det er å drive med jakt – storebror har prøvd å forklare dette til meg, men et dødt dyr, ei hagle (eller hva du nå bruker) og blod gjør meg virkelig ikke tent. Nope.

5. Du identifiserer deg selv med et fotballag.
tinder liverpool

Nå er jeg langt under gjennomsnittet interessert i fotball, men det er ikke det som er problemet her – du skal få ha dine egne interesser. Jeg har kommet over profiler hvor det eneste som står i profilteksten er «Liverpool <3», og jeg kan ikke fatte og begripe at det er det du vil fortelle om deg selv på en datingapp. Du kan være helt vanvittig kjekk, og sikkert verdens hyggeligste fyr, men om profilteksten din er «[hvilket som helst fotballag] <3» så kommer jeg til å sveipe deg vekk uten noe problem.

6. Du er en transformer
tinder transformer

Nå lyger jeg egentlig litt. Jeg har en gang matchet med en fyr som bare har hatt bilder av biler på profilen sin, men dette var kun for å kunne skrive «Å, herlighet! Jeg har aldri snakket med en ekte transformer før!». Han skjønte ikke engang hva jeg snakket om, og jeg måtte forklare det til ham. Etter det begynte han å prate til meg, og hele opplegget ble veldig kleint, fordi jeg ikke takler å prate med noen uten ansikt.

7. Du er en dick.
tinder dick

Bokstavlig talt. Dette er en ganske god kopi av en profil jeg har kommet over og screenshotta for dette innlegget. Det var flere bilder på profilen, og dessverre var ikke «utstyret» den delen av bildet som var sensurert. Hele profilen var bygget opp av ansiktsløse ereksjoner, og akkurat den profilteksten jeg har skrevet på her. Mulig det funker for noen, men jeg bruker ikke Tinder for one night stands.

8. Du har kjæreste
tinder opptatt

Jeg har kommet over profilen til så vanvittig mange jeg kjenner fra før, og som jeg vet har kjæreste og i noen tilfeller også barn (eventuelt rullekebab, spørs hvordan du tolker tegningen) med denne kjæresten. Hva i alle dager gjør du på Tinder?!

9. Alle bildene dine er av flere personer
tinder flere

Det kan godkjennes på ett eller flere bilder, men om jeg må registrere hvert eneste ansikt på hvert bilde for å finne minste felles multiplum – nei, bare nei. Og når vi først er inne på det å ha flere sammen med deg på bildet – ikke ha jenter som kysser på deg! Det gjør ikke at man ser du har draget, det gjør at man får inntrykk av at du er en player, og det er aldri positivt.

10. Du er storebroren min
tinder storebror

Kleint.

Så, det var mine 10 grunner til å ikke matche med folk på Tinder. Nå er ikke dette klare regler, da. Det er ofte det er noe ved profilen til en fyr som gjør at jeg blir nyskjerrig, og velger å gi ham en sjanse. Som regel skjer ikke det stort etter det.

Jeg tror kanskje jeg skal få ordna en oppfølger til dette innlegget.

Hva er dine deal breakers på Tinder?

sign

Del gjerne innlegget videre!

LagreLagreLagreLagre

2017: en frisk start?

Jeg har tenkt litt. Vurdert litt. Alle som kjenner meg skikkelig vet at jeg elsker å blogge. Jeg elsker måten jeg kan formulere meg på og hvordan jeg kan dele livet mitt med andre. Og alle som leser bloggen min vet at jeg er skillelig dritt på å oppdatere. 

Så. Det jeg har tenkt litt på. Vurdert litt. Det er at kanskje jet skal «starte på nytt» på akkurat samme bloggen. Slette alle innlegga. Eller, skjule dem, som jeg egentlig tenker. Kanskje replaye noen av favorittene gjennom året. Fokusere på kortere, enklere oppdateringer?

Bloggen skal jo få helt nytt design også. Så snart jeg klarer å ta meg tid. Da må faktisk innleggene bygges opp annerledes. Gjennomgående tema. Skikkelig smashing. Kan bli spennende. 

Så, superkjapp update. Jeg sitter nå på flyplassen og venter på å dra tilbake til Oslo. Hjem til Oslo? Ja. Jeg gleder meg, faktisk. Noe som er helt nytt for meg. Det er kjempehyggelig å være hjemme i Ålesund, men nå er jeg sliten og gleder meg til å være litt alene før skolen starter opp igjen. Så snart jeg er ferdig med arbeidsdagen idag. 


Godt nyttår, dere! Jeg håper 2017 blir et fantastisk år for meg, for dere og for bloggen.