Et bedre 2018

I løpet av skrivingen av dette innlegget har jeg innsett at folk kan bli fornærma over det som er skrevet her. Jeg har ikke skrevet noe av dette for å være fæl eller for å provosere – det her er kun mine egne tanker om meg selv og mitt år, og er ikke tenkt som sammenligningsmateriale for lignende situasjoner. Takk.

For første gang på mange herrens år har jeg laga meg nyttårsforsetter for det kommende året. Hvorfor? Jo, fordi 2017 var dritt. Sikkert 90% tvers gjennom dritt.

Jeg sleit på skolen, jeg sleit med helsa, jeg sleit med økonomien, jeg følte meg tjukkere enn noen sinne, og katta mi daua.

Mye av dette er såklart min egen feil. Jeg vet jo helt klart at jeg sliter med økonomien fordi jeg sløser bort pengene på tull. Jeg vet at det ikke skal mye tiltak til for at jeg skal slippe å bekymre meg for økonomiske midler. Og jeg har prøvd, men så har det skjedd ting som har gjort at jeg har mista motet og har måtta prøvd igjen.

Jeg trodde også at jeg endelig hadde en liten sjanse til å finne meg en bra fyr i år. To ganger skjedde det, faktisk. Flotte fyrer, men det funka ikke. Noe som var skikkelig skuffende der og da, men som jeg nå i ettertid ser har vært for det beste. De var rett og slett ikke så gode matcher som først antatt – og det er helt greit. Men samtidig skikkelig demotiverende. Jeg er jo tross alt ei skikkelig kjæreste-jente og har nå vært singel i hele fem år. Det er veldig lang tid å være ensom.

Jeg har samtidig oppdaget at jeg faktisk er et ganske fælt menneske. Har fått beskjed om dette, og innsett det sjøl. Hadde jeg faktisk ønska å være fæl hadde det jo vært greit, men jeg mener det aldri. Jeg har trodd at jeg har vært en god person, men er tydeligvis ikke det – og det gjør vondt å vite at jeg ikke er sånn som jeg skulle ønske.

Jeg lurer også på om jeg er litt psykisk utviklingshemmet, og at ingen noen sinne har fortalt det til meg. Eller om jeg bare har blitt det nå i det siste. Jeg føler i alle fall at hjerna mi og jeg ikke samarbeider like godt som før – og det skremmer meg.

Jeg har også nettopp fått en beskjed som tyder på at jeg kan få en veldig hard start på 2018. Koselige greier. Perfekt.

I det minste fikk jeg endelig kjøpt meg Playstation 4, så det kom jo noe positivt ut av året.

Men la oss ikke dvele ved fortiden, men se frem mot det nye året istedet! Mine nyttårsforsetter er vel mer oppfordringer enn leveregler – for jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at om jeg sier til meg selv at jeg skal gjøre noe, så gjør jeg det ikke. «Hva skjer om jeg ikke følger regelen? Jeg får jo ikke noen straff ellerno!» tenker jeg. Oppfordringer høres hyggeligere ut, og gir rom for feil og forbedring.

 

SÅ HER ER DE –
MINE NYTTÅRSFORSETTER OPPFORDRINGER FOR 2018

Være mer kreativ

Den her burde egentlig ikke være så vanskelig å få til. Håper jeg. Jeg har satt meg et par retningslinjer for dette punktet – og hovedmålet er å skape noe hver uke som kan deles på min grafisk design-instagram @designbyaalesund (profilen har for øyeblikket et kleint profilbilde med snapchat-filter. prøv å se bort fra det). Det trenger ikke å være ekstremt komplisert ellerno, men jeg vil ha den profilen som en slags portfolio som kan vise frem de forskjellige tingene jeg kan gjøre.

Dele mer

På bloggen. Og kanskje i livet generelt? Nei, jeg er jo en foss av følelser og meninger og tanker i det virkelige liv – så der burde jeg kanskje lære meg å holde kjeft. Men jeg ønsker å dele mer av livet mitt på bloggen – uten at innlegga alltid må være så ekstremt gjennomtenkt og velformulert. Litt mer casual skriving hadde vært kjekt.

Velge den minste størrelsen oftere

Det her er noe jeg virkelig ønsker å ta tak i! Da jeg flytta til Oslo første gang, var et av tipsene jeg fikk å alltid sjekke kiloprisen (eller tilsvarende) på produkter – for det er jo den som forteller hvor mye produkt du får for pengene. Egentlig et ganske greit tips om man skal handle inn til store familier, eller kjøpe produkter som ikke blir dårlig over tid – men er det alltid så viktig å kjøpe den varen som gir deg mest for pengene?

Nei, tenker jeg. Når du brått får lyst på en Tiramisu-frapino fra Espresso House (dritgod! ikke sponsa, men spons gjerne – heh) så kjøper man gjerne den største, nettopp fordi prisforskjellen er så liten i forhold til hvor mye mer du får i en stor for de få kronene ekstra – men det er fortsatt et dyrere produkt, og du klarer deg fint med den lille. Tro meg. Spar litt, både i penger og kalorier!

Synge mer

Jeg sang jo i kor før jeg flytta til Oslo, og det er noe av det beste jeg har gjort for min mentale helse. Jeg føler ikke at jeg har tid til å være medlem av noe kor i Oslo, men jeg vil bli flinkere til å synge på egenhånd. I dusjen, mens jeg lager mat, når jeg ser på film. Jeg vil at tonene skal flomme ut av meg.

Spise mindre godteri

Dette klarte jeg faktisk i 1,5 måned i 2017. Hvordan? Jeg tror trikset var at det bare skjedde. Jeg hadde jo lenge hatt planer om å prøve å kutte ut snop ogsånt, men jeg satt meg egentlig aldri noen regler, frister eller starttidspunkt. Plutselig bare gjorde jeg det, jeg tror det er det som gjorde det til en suksess. Og det kan jeg aldri få til igjen – å bare plutselig gjøre det. Nå må det planlegges. Samtidig må jeg la meg selv spise godteri i helga ellerno, så slipper jeg å ende opp som nå når jeg endelig kunne spise det igjen og spiste snop hver dag.

Slutte å være så kritisk

Nå mener jeg ikke overfor meg selv og eget arbeid – men mot andre. Jeg har lyst til å slutte å la meg fornærme over hva folk sier til meg. Slutte å tro at folk alltid er ute etter å såre og sjikanere. Forvente at folk skal vite at jeg vil reagere negativt på utsagnene deres. Og samtidig slutte å tenke at folk ikke har rett til å bli fornærma når jeg uttrykker meg på samme måte.
Det her er en del av den tydeligvis grusomme Tonje Marie.

Noen av de fineste, beste og snilleste menneskene jeg vet om virker så upåvirket av negativitet. Tar seg aldri nær av noe og børster ting av seg som om det aldri hadde skjedd. Jeg vet at det kanskje ikke er sånn i virkeligheten, men jeg har lyst til å bli mer som en av disse. De som alltid virker som at de har det bra. Jeg tror det igjen gir folk mindre grunn til å være kjip mot deg, og at alt baller på seg til det bedre. Kanskje. Forhåpentligvis.

Meatless monday

Det her har jeg prøvd å starte med flere ganger, men så har det liksom aldri passa. Noe som kun er kode for at jeg hadde lyst på sushi eller andre retter hvor jeg mener det må være noen form for kjøtt. Er spent på å få det til i 2018, spesielt siden jeg skal fly hjem mandag 1. januar, og jeg setter stor pris på ei flyplasspølse når jeg reiser.

Om noen har skikkelig gode vegetartips til meg, så setter jeg stor pris på det! Skriv det til meg i kommentarfeltet, på facebook, SMS, røyksignaler, hva som helst!

Komme tilbake i treningsmodus

Jeg var der ei god periode i slutten av 2016 og starten av 2017. Det var ting som var klar motivasjon for meg, og som jeg ikke lengre kan dra nytte av, men det hjelper jo ikke å bare slutte å prøve. Jeg endte jo opp med å elske å trene til slutt, og tok meg tid når jeg kunne. Forrige semester kunne jeg skylde på at vi egentlig alltid begynte undervisninga tidlig om morgenen, og ikke til lunsj som tidligere semestre – så jeg mista den treningstida før skolen.

Åpne opp hjemmet mitt for mer sosialisering

Dette prøvde jeg på i 2017 ved å arrangere brettspillonsdag hver uke, men det ble mer og mer utmattende, da det var så få som viste interesse for å komme. Og det balla såklart på seg ved at store deler av de inviterte tenkte «det er jo så få som skal», og dermed aldri ga muligheten for økt oppmøte. Dette var jo ikke bare tiltak for min egen sosialisering, men også noe jeg gjorde for å tvinge meg selv til å holde det rent og ryddig på hybelen.
De brettspillkveldene som faktisk ble noe av er noen av mine beste minner fra forrige semester.

Dra på utveksling til England

Dette skal jeg jo. Med mindre noe går gale, altså.
Utveksling er noe jeg har hatt lyst til i alle år, men muligheten har ikke presentert seg. Det er løgn, for i lærlingtida hadde jeg mulighet til 3 måneders utveksling til en rekke land – helt gratis -, men mista den da lærlingplassen min prioriterte arbeidskraft for seg selv over muligheter for lærlingene sine. Nei, jeg har ennå ikke tilgitt dem for det, spesielt med tanke på hvor langt i prosessen jeg var kommet.
Nå har jeg i alle fall mulighet til å ta et år i England for å bygge på til bachelor i grafisk design, og jeg har så inderlig lyst til å få til dette, og familie og venner er veldig støttende og motiverer meg veldig.

Gjøre mer for min egen glede

Jeg er veldig flink til å gå rundt og være misfornøyd, trist og skuffa – og å dermed også tenke at «sånn er det bare, denne følelsen fortjener jeg», noe som absolutt ikke er ok. Jeg har lyst til å sette min egen glede mer i fokus, på en eller annen måte.

Jeg har sikkert glemt noe, for jeg hadde allerede skrevet ned noen punkter i den nye agendaen min, men den ligger igjen i Oslo, da jeg tenkte jeg ikke fikk bruk for den her i Ålesund. Mulig jeg legger de til – sannsynligvis ikke.

Har du noen forsetter eller oppfordringer for ditt 2018?
Og har du noen tips til meg, så jeg gjennomfører mine?

Legg igjen en kommentar